Fra den 25. mars i fjor til den 25. mars i år er livet mitt totalt forandret. Det er helt utrolig!

Natt til den 25. i fjor fant jeg min kjæreste venn, ilderen Udo død på soverommet mitt..

Med dėt tok mine 10 år som ildereier slutt.

På samme tid var jeg midt i boligjakta. Begynte å bli mer og mer stresset og desperat etter som månedene gikk. Nesten alle boligene jeg tittet på gikk langt over takst, langt over det jeg kunne gi..
Høsten kom. Nå hadde jeg lett i over ett år, både etter leie- og eieobjekter. I og utenfor Oslo.
Det var like før jeg søkte om kommunal bolig..
Heldigvis lønner det seg noen ganger å somle litt!

På selveste Halloween gikk jeg inn i min fremtidige leilighet for første gang!
Var så fornøyd med det jeg så, at jeg bare bestemte meg for å kjøre på under budrunden, helt til kassa var tom (hvis det skulle gå så langt). Hadde et rimelig håp om å kapre denne, da det ikke så ut til å være like ville tilstander her, som i resten av Oslo.

Jeg vant budrunden, unngikk såvidt å miste leiligheten på forkjøpsrett, og fikk nøklene ca. 4 laaaange uker etterpå!

Fra å bo ved et sterkt trafikert lyskryss, gikk jeg nå inn i en ny tilværelse, hvor fuglesangen rådet. Fantastisk!

For å gjøre en lang fortelling litt kortere:

På ett år har dette forandret seg

Fra å ha rovdyr som kjæledyr, har jeg nå en dumborotte

Fra å bo midt i støyen, bor jeg nå rett ved skogen

Fra å ikke vite om jeg finner meg tak over hodet, vet jeg det nå

Fra å ikke vite om fremtidig, stabil inntekt er sikret, vet jeg nå at det er i orden

Før hadde jeg kun dusj, nå er jeg den lykkelige eier av et BADEKAR!!

Fra å ha superkort vei til butikken, er det nå laaangt å gå

Før hadde jeg ikke noe fremkomstmiddel, nå skal jeg snart kjøpe meg en el-sykkel

Før den siste ildervennen døde, kunne jeg ikke reise utenlands, nå kan jeg det

Før kunne jeg ikke sole meg uten å ha beina utenfor vinduet, nå har jeg en solrik balkong, slik at hele kroppen får sol

Akkurat nå er livet såpass behagelig, at jeg ikke helt vet hvordan jeg skal takle det.
Har hatt skuldrende oppunder taket i så mange år pga fremtidsangst – og usikkerhet, at det vil vel kanskje ta sin tid før de er nede der de hører hjemme igjen.
Men jeg klager IKKE!! Det føles ut som om det er NÅ livet for alvor begynner, og at alt jeg har vært igjennom måtte til, slik at når alt omsider ordnet seg, ville gleden være desto større!

Jeg lar Bjørnstjerne Bjørnson avslutte

Vær glad, når faren veier
hver evne som du eier:
Jo større sak
dess tyngre tak,
men desto større seier!

Går støttene i stykker,
og vennene får nykker,
så skjer det blott
fordi du godt
kan gå foruten krykker!